Prøverørsmetoden 

IMG_8926Man kan ikke skrive om norsk standup uten å nevne Prøverøret, klubbkonseptet som ble unnfanget i et klamt kjellerlokale i Trondheimsveien en gang i 2003. Her er historien om et tiltak og en idé som kanskje ingen av oss så dimensjonene eller betydningen av den gangen.

Mannen som startet det hele var Svein Iversen, på den tiden aktiv i både RDK (Reis Deg Komikerklubb) og andre scener. Svein var frustrert over å ikke få nok oppdrag, så han bestemte seg for å dra i gang sin egen, uavhengige klubb i den relativt slitne underetasjen til Bør & Børsen, en brun pub på Oslos østkant. Dette ble møtt av en del skepsis i starten, men skulle vise seg å bli et kjærkomment tilskudd for både komikere og publikum. Noe slitasje til tross, lokalet var perfekt til sitt formål. Akkurat passe stort, lavt under taket, scene, backstage, bar og kapasitet til 50-70 mennesker. På den tiden var det også tillatt å røyke inne, så om man skulle definere «mørk, røykfylt og luguber standupklubb» passet Prøverøret akkurat den beskrivelsen.

Man kan vel ikke påstå at folk rant ned dørene den første tiden. Få visste at nede i en sur kjeller i Trondheimsveien sto en gjeng og snublet i tekst, rotet seg bort, trynet, vant og høstet applaus med nytt materiale hver onsdag. For 50 kroner kunne man se komikere presenterte elendige idéer, uslipte punchlines og glimt av håp innimellom, som var hele hensikten med klubben. Så begynte ordet å spre seg sakte men sikkert. Publikum var med på premissene, vi fikk prøve og feile – og gikk det helt på trynet og man hadde selvinnsikt til å nevne det selv, ble det latter av det også. Visse kvelder holdt et jevnt kvalitetsnivå, andre var helt krise. På komikernes fagspråk kalles total stillhet for bombing. Og det gjorde vi. Atombombet, faktisk. Men vi forsøkte i det minste å fornye oss. Vi hadde en alternativ lekegrind å drite oss ut på, og publikum elsket det. Svein var kunstnerisk leder, og jeg tok meg av PR og flyere. Uten å kunne nevneverdig mye Photoshop. Flyerne ble sendt ut på god gammeldags mail, da sosiale medier ikke var funnet opp ennå – og ellers printet ut og hengt opp i nærområdet.

flyer 300403 flyer 110603 flyer 020703

Etter et år røk avtalen med Bør & Børsen, og klubben trengte nytt tilholdssted. Svein kastet inn håndklet og ville konsentrere seg om jobben som kokk. Prøverøret flyttet til Dattera til Hagen, til litt bedre lokaler – fra en brun pub til et trendy utested på Grønland. Klubben fikk en oppsving profilmessig, både pga 2 etg. på Dattera med sitt retrointeriør og nye flyere med slagordet «Not tested on publikum». Yngve Skomsvoll tok over som leder et års tid,  og på et tidspunkt tok Tore Haukenes og Glenn Erland Tosterud over stafettpinnen mens Røret vokste sakte men sikkert. Klubben begynte å få stamgjester, tiltrakk seg folk fra bydelen og ble et naturlig samlingspunkt for utøvere og andre i komikermiljøet. Publikumstallet var om ikke annet stabilt, og alle involverte gjorde en god jobb for å ro i land onsdagskveldene de neste årene. Alt gikk ikke knirkefritt, men det skal det heller ikke gjøre på en skranglete standupklubb hvor alt handler om å ikke «safe». (Nok et faguttrykk komikere gjerne bruker når de tyr til eldgammelt materiale fremfor å ta sjansen på å gjøre noe nytt)

André Jerman tok over ansvaret etter en stund med Tore bak roret, og det var slettes ikke dumt. For nesten hver onsdag i mange år var det han som kastet oss av og på scenen, og han som sørget for direkte kontakt med publikum mellom komikerne. I dag regnes han som en av de beste konferansierene vi har, og er fremdeles satt til å drifte konseptet og scenen i samarbeid med RDK.

Når man ser tilbake vil jeg si at Ny tekst-festivalen i 2004 er en av de mest vellykkede tiltakene vi rodde i land. (Se film nederst i saken) To dager med et mylder av komikere, bra billettsalg og generelt en bekreftelse på at det vi holdt på med var riktig. I dag er Prøverøret hovedstadens største og beste standupklubb for utprøving av nye tekster og idéer, og publikum ser ikke ut til å gå lei. Kanskje nettopp fordi de får muligheten til å høre helt ferskt materiale, se nye fjes og ha en litt mer uforutsigbar kveld enn andre steder.

Mange av komikerne som har stått på Prøverøret oppetter årene har falt av lasset, nye har kommet til og noen av oss som var med fra starten står der ennå. Fordi vi må ha et sted å lufte nye idéer. De første årene måtte man mase på kolleger for å få dem til å opptre. Nå er det komikerne som maser på å få scenetid, og ventelisten er lang. Når selv store komikere som Bård Tufte Johansen spør om å få et par minutter på scenen, da vet man at Prøverøret lever i beste velgående. Jeg lar dette stå som en hyllest til Svein og alle ildsjelene som bruker tiden sin av ren idealisme.
Og folkene som tør, gidder og vil starte nye scener og klubbkonsepter. For ikke å glemme Jenny, Inga og alle andre som satt i døra hver bidige uke bare fordi de hadde lyst. Folk som var og er viktige for utviklingen av norsk standup. Ser du, Svein – prøverørsmetoden funket!

DSCF5064
Zahid Ali og Nils Ingar Aadne
DSCF5063
Jonas Bergland
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Yngve Skomsvoll og Christian Marstrander backstage
DSCF5062
Backstageveggen med flyere
DSCF2532
Pernille Sørensen og Janne Rønningen
Skjermbilde 2015-06-07 kl. 23.59.54
Svein Iversen.

nytekstflyern

DSCF5070
Glissent.
DSCF2540
Stappfullt og røykfylt!