Røros. Bergstaden. På UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Tradisjon. Idyll. Smelthytta. Olavsgruva. Lemser, gomme og pjalt. Men i alt dette må vi ikke glemme Røros Lufthavn – selve portalen til verden utenfor. Uten dette sentrale, vitale knutepunktet hadde ikke gruvebyen Røros vært det den er i dag. Her er min anmeldelse.

Det hyggeligste med å lande på Røros International er at man ønskes velkommen i døra, og det slutter ikke med det. (Se bilde lenger ned i saken) Man får til og med beskjed om at man muligens må vente litt i ankomsthallen pga flyanløp – for Rørosinger er et gjestfritt folk. I løpet av mitt korte opphold forsøkte jeg å betale for kaffen på et av byens etablissementer, men fikk beskjed om at nei, den var på huset. Da jeg ble bekymret for at jeg hadde tullet meg litt bort i et forsøk på å spasere til flyplassen, stoppet jeg en vennlig herre i bil og spurte om veien. Med støste selvfølgelighet kjørte han meg de siste 400 meterne gjennom en jordevei og en undergang jeg neppe hadde funnet selv.

Men tilbake til flyplassen: Når du har passert sikkerhetskontrollen kommer du inn i selve transitområdet. Det skal godt gjøres å rote deg bort på Røros Lufthavn, men allikevel er flyplassen full av overraskelser. Hvem forventer vel en velutrustet isdisk med selvbetjening? Denslags har vi ikke på hovedstadens flyplass. Velkommen etter, Gardermoen, Arlanda og Heathrow!

Det er til og med satt opp en egen sittegruppe for kortvokste. Hensynsfullt! På toalettet har de tenkt litt lenger enn vanlig, der har de rigget til en ladestasjon for mobil/nettbrett, hvor man kan sette seg ned og fylle enhetene med strøm i ro og mak. Men sitt ikke for lenge, kan hende andre også må et ærend før avgang. Fordi Røros Lufthavn tilbyr en helautomatisert kafé med det hjertet måtte begjære av varm og kald drikke + snacks. Kaffeautomaten serverer for øvrig nasjonens varmeste kaffe i pappkrus, la den gjerne stå og kjøle seg i 15 minutter med mindre du vil brenne av deg gane, lepper og hals.

Lokalt lesestoff tilbys også mot betaling, dersom man føler for å pløye litt lokalstoff mens man venter på sin avgang. Fra å være et tomt rom ble venteområdet til et livlig lokale med latter og god stemning på rekordtid. Flyet var litt forsinket, og noen nevnte at det burde vært en åpen bar på flyplassen. Hvorfor ikke, og gjerne selvbetjent! Sa noen spøkefullt. Boardingen gikk usedvanlig smertefritt, da det finnes kun én gate – som avverger stress og forvirring blant reisende som ikke finner sin utgang.

Terningast 5

Pluss: Gratis WiFi, selvbetjent isdisk, sittegruppe for kortvokste
Minus: Lite lesestoff, uforsvarlig varm kaffe og kun ett toalett (romslig, riktignok)