Barneselskapssyk – the do´s and dont´s of a bursdagsfest

fest
På min tid var bursdager relativt moderate greier. Den største happeningen var evt. fiskedam, hvor en og annen livstrøtt pappa hektet godteposer på en snor bak et laken i en døråpning. Det hendte vi fikk se Flåklypa Grand Prix på et skranglete 8mm. filmfremviser (gjerne på samme laken som fiskedammen). Tok festen helt av fikk vi se den baklengs etterpå. Etter stolleken, som ofte endte med gråt. I dag er det helt andre tilstander. Det er flere kulturer, matpreferanser, diagnoser og forventninger man skal ta høyde for. Her er min guide til barnebursdager anno 2019.

Pinjata.
Særdeles dårlig idé. Pinjata er det verste du kan finne på om du vil lære den yngre garde om fordeling av godene. Ungene vil, når dyret er slått i filler, storme frem og kaste seg over godteriet som gale hyener. Her gjelder den sterkestes rett, som på savannen. Minst to eller tre barn kommer tomhendt og gråtende ut av flokken.

Ballonger.
Disse må blåses opp, og du er gjerne en av de som glemmer å kjøpe pumpe. Er du riktig dum går du med på å lage ballongdyr, som resulterer i at du leter etter «balloon animal tutorials» på YouTube kvelden i forveien og blir han/hun voksne som lager tidenes dårligste ballongsverd/hund- og hodepryd. Ballonger har også en lei tendeles til å sprekke, ta høyde for skuddredde unger som gråter når klassens versting går inn for å smelle av alle sammen.

Mat.
Oddsene for at en eller flere festdeltagere ikke spiser svin er overhengende. Da er det dumt å kjøpe to kg. av de billigste pølsene på butikken. Det finnes også de som har utnevnt sine barn til veganere, så ha alltid et kjøttfritt alternativ i bakhånd. Pizza er aldri feil. Aldri. Gled deg også til barna klager over at de miljøvennlige papirsugerørene bøyer seg og blir sloppy etter tre minutter.

Kake.
Barn har ofte tullete forventninger til bursdagskake nå for tiden. Men du trenger ikke lage kake med fantasytema eller Frost/Minions/Star Wars/Harry Potter/Manchester United-dekorasjon og fyrverkeri for at ungene skal spise den. Ferdigmiks fra butikken med nonstop og lys funker like bra.

Gjemsel.
Aktivitet som gjerne iverksettes på egen hånd. Du kommer til å finne barn i senga di, klesskapet og inni tørketrommelen. Tell antall barn først slik at du ikke risikerer å finne et barn innelåst i boden dagen etter.

Hørselvern.
Støynivået på barn er nok til å skremme fuglebestanden i området bort på permanent basis. Av en eller annen grunn skal det ropes når det er fest, noe det til deres forsvar folk fortsetter med også i voksen alder. Stell deg utenfor Scotsman på Karl Johan en fredagskveld og få det bekreftet.

Plaster.
Unger har en tendens til å slå seg når det er fest. Mirakuløst nok hjelper et plaster selv de største egendiagnostiserte skadene. Sørg for å ha en pakke eller to til overs, gjerne med grelle motiver. Jo mer fargerikt motiv, jo mindre vondt gjør det.

Underholdning.
Noen har ressurser nok til å leie inn klovn som skremmer livsskiten ut av ungene, men jeg anbefaler rimeligere løsninger som disco. Ta høyde for at du sannsynligvis må være DJ og spille samme låt med Katastrofe, Marcus & Martinus og «Gagnam Style» mot din vilje opp til flere ganger på rad.

Skattejakt.
Dette synes barna er gøy. Det synes ikke du, for du må ut og plassere et utall naturstiposter rundt i nabolaget før kalaset starter. Når selve jakten er i gang vil ungene løpe i flokk frem og tilbake i total forvirring, på frenetisk jakt etter bæreposen du har hengt alt for høyt oppe i et tre. Gjett hvem som må løpe etter? Du. Og gjerne lese hver post for en gjeng ikke så lesekyndige barn som heller ikke har den store forståelsen for ordspill og gåter ennå.

Hageslange.
Bør gjemmes. Ligger den tilgjengelig vil en og annen slyngel med ADHD få kloa i den og i et uoppmerksomt øyeblikk spyle ned hele selskapet. Samt stua di hvis døra er åpen. Og det er den gjerne på denne tiden av året. Inviterer du til plaskefest med vannspreder og oppblåsbart basseng, trenger du ikke bli forbauset over søl og fuktige flekker i hele huset. Gled deg også til et tonn søkkvåte klær som skal fordeles når festen er over.

Lekeland.
Tanken om å la 30 kakespeeda unger ralle rundt i et lekeland eller en trampolinepark er god. Men her mister du oversikten etter 30 sekunder, og må mest sannsynlig løpe som en strikk frem og tilbake for å trøste, megle og rope på barn du ikke husker navnet på. Sørg i så fall for å alliere deg med minst tre eller fire foresatte i forkant.

Hoppeslott.
Joda, det finnes de som faktisk leier inn hoppeslott med aggregat på den store dagen. All honnør for å ta i litt, men det er strengt tatt ikke nødvendig.

Sukkerspinnmaskin.
Ja, de fåes kjøpt for en overkommelig penge. Men ta deg sammen, du er ikke et tivoli. Sukkerspinn er dessuten seige hybelkaniner fra helvete, og det vil du ikke ha.

Fun, innit! Til London med barn

Untitled
Du har kanskje vært i London flere ganger – men har du reist dit med barn? Jeg for min del går aldri lei byen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der for å se show, forestillinger og konserter, pub-til-pubrunder, lete opp obskure platebutikker og gjøre meg bort på karnevalet i Notting Hill. Men hvert år tar jeg også med meg ungene over, og da er det på deres premisser. Her er noen tips om ting som er nesten like gøy å gjøre for voksne.

Å ta seg rundt i London med barn er enkelt. Kjøp et Oyster Card på nærmeste undergrunn og fyll opp med et par hundre kroner, så kan dere reise så mye dere vil med buss og bane i flere dager. Barn går gratis i følge med en voksen, husk å bruke familieportene på stasjonene, slik at dere går gjennom sammen. Nå kan du også bruke bankkort om det er av den kontaktløse typen. Noen foretrekker å se seg om med Hop on-hop off-bussene, men min erfaring er at de mindre barna ofte kjeder seg på disse turene. Barn som kjeder seg blir gjerne rastløse, sure og må på do, og det orker ikke du. Å navigere seg hit og dit på egenhånd er både morsommere og raskere. En stappfull, varm T-banevogn i ettermiddagsrushet er dessuten god eksponeringsterapi for klaustrofober. Blir det for ille kan dere ta en klassisk London-taxi og sitte fast i trafikken for opplevelsens skyld.

794A841F-2730-411D-9E7F-3FAFD8BC1AB2
Opplevelser

Selvfølgelig skal dere se kjente attraksjoner og landemerker. Dere er i London. Du får bla. flere kombinasjonspakker med rabatt, som feks. London Eye Combination Tickets. De finner du på nett og ved Westminster, med tilgang til Sea Life, Shrek Experience, London Dungeon, Madame Tussauds og London Eye. Du må ikke finne på å betale enkeltvis, det er både dumt og dyrt. Min datter synes dukker som ligner på mennesker er skumle, så voksmuseet utgikk heldigvis med høye kneløft denne gangen. Køen utenfor grunn nok til å droppe hele greia. Tussauds er egentlig en samling dukker som står helt stille som ligner på kjendiser og ca 4000 mennesker som også står helt stille fordi det er 4000 mennesker der for å se på dukker som ligner på kjendiser. Går du tidlig på ukedagene er det nesten ingen ventetid på de større attraksjonene, helgene er verre. Dette gjelder de fleste større severdighetene. Shrek var en ganske anstrengende affære og naturlig nok på engelsk, med skuespillere som overhodet ikke trenger mikrofon. Neste år blir det London Zoo.

Tower of London er gøy, med underholdende Beefeatere som guider. Du velger selv om du vil oversette utredningene om tortur, spøkelser og halshugging til dine arvinger. Mye å se på, ta på, røre og prøve. Husk å se etter ravnene på South Lawn, er de ikke på plass faller nemlig kongedømmet i følge gammel overtro.

DSC04981
De utallige museene
er også verdt et besøk, og flere av dem er gratis. Som feks. Natural History Museum og Science Museum. Wonder Lab i 5. etg koster penger, men det er mye moro å utforske og gjøre der! Ellers er The Museum of London også verdt et besøk. Imperial War Museum er min personlige favoritt, men jeg har ikke tatt med ungene dit ennå. Det kan muligens være mer interessant for de litt større barna.

Image-1-kopi

Wonder Lab, Science Museum

I fjor var tiåringen og jeg på  Warner Bros Harry Potter Studio Tour, en kjapp togtur til Watford Junction, der blir man kjørt til og fra med dobbeldekkerbuss. Husk å forhåndsbestille billetter. Hvis barna dine ikke er helfrelste Potterfans kan du likegodt stå over.

Shopping
London er byen bankkortet får kjørt seg, med shopping for enhver smak. Datteren min mener det er verdens billigste by fordi ting koster fem, åtte og elleve, men hun har ikke begrep om valutaregning ennå. Camden Town er alltid spennende og mye rart å se på, men mye folk i helgene. Du drar alltid fra markedet med noe du ikke hadde tenkt til å kjøpe. Shoreditch og Spitalfields er en av våre faste steder, ta også turen gjennom Brick Lane om dere har tid. Hamleys er Europas største lekebutikk, er i følge Edda verdt turen alene. Syv etasjer med støy, leven, folk og ansatte som viser deg hvordan og lurer deg til å kjøpe ting som går i stykker før du rekker tilbake til hotellet. Legger du en tur innom der etter en lang dag gatelangs i London har du garantert lyst til å utlslette menneskeheten. Jeg lar også barna få handle klær selv på Primark, klesbutikker med enormt utvalg billige plagg som garantert er laget av lutfattige barnehender i Bangladesh – men om du ikke er i det politisk korrekte hjørnet, kjør på.

5AAC363C-4756-457C-862A-F8C50DC3E20D

På Hamleys går både voksne og barn lett på en smell.

Overnatting
London vrimler av overprisede og loslitte hoteller, men du vil helst ikke ha med deg souveniner som veggdyr og lopper hjem. Eller dele toalett og dusj med en gjeng fulle hooligans fra Polen – så legg heller et par hundrelapper ekstra på overnattingen. Og det spiller egentlig ingen rolle hvor dere bor, så lenge dere er i nærheten av en T-banestasjon. Det kan være greit å tenke litt praktisk når dere feks. skal reise hjem, er undergrunnen i nærheten og uten for mange bytter, går hjemturen med barn og bagasje så mye lettere. Vi foretrekker å bo i nærheten av Hyde Park/Paddington, der finnes det meste vi trenger. En tur i parken på kvelden langs The Serpentine for å kjøpe is og mate fuglene er alltid en vinner. Brød er ikke så bra for dem har vi lært – kjøp gjerne druer, fuglemat, mais eller havre. Se også etter papegøyeflokken som har slått seg ned i parken, og se opp for ekorn. De er så tamme at de klatrer opp på deg. Ikke stikk fingeren borti dem, da de tror det er mat. Du kan også leie padlebåt på Serpentine og tråkke på deg lyskebrokk. Det synes barna er gøy. En halvtime på vannet er mer enn nok.

Airbnb er selvfølgelig også et boalternativ, uten at jeg har prøvd dette med barn akkurat i London.

Spisesteder
Å finne mat er det minste problemet. De større kjedene finner du nesten overalt, men jeg synes ofte små uavhengige lunsjkneiper er det beste. Dessuten; Fish & Chips er lov som kveldsmat når man er på tur. Men går ikke av veien for å spise på feks. Nandos, som i utgangspunktet var mitt hangover-sted før i tiden. Enkel meny med grillet kylling med variabel styrkegrad og tilbehør. Betal først, stikk etterpå. Wagamama er også et populært og enkelt sted å spise, med asiatisk fusionmat i mange varianter. Bor dere i Paddington anbefaler jeg ASK Italian, barnevennlig og fantastisk god pizza. Husk å reservere bord.

Jeg kan ikke fordra musikaler (Selv om jeg tilstår at «Shock Headed Peter» var alldeles fantastisk) men i London finner du selvfølgelig massevis om det er noe barna dine er interessert i. Edda på syv år nevnte at hun kunne tenke seg å se Lion King, men ikke før hun skjønner hva de sier. Og det er noen år til ennå.

Det er sikkert mye jeg har glemt og utelatt, men dette er hva vi liker å gjøre når vi er i byenes by. Da vi kom hjem spurte jeg Edda hva hun syntes var aller morsomst etter å ha fosset gjennom et utall T-banestasjoner, busser, kafeer, restauranter, Sea Life, Shrek Experience, London Eye, shopping, pizza, padlebåter, Hamleys og Camden på tre dager:
Å mate ekorn, så klart.

Helt til slutt: Husker du postkort? Sånne man putter frimerke på og skriver at du har det fint og hva du har sett og opplevd? Kjøp et par og send dem hjem. Familie og venner blir glade, selv om de ikke får kortet før januar neste år. God tur.

IMG_6301

Jeg er så spesiell!

porr
Jeg får mange henvendelser. Som forteller meg hvor unik, heldig og genuin jeg er. Men jeg er visst ikke alene om det. Vi blir teppebombet med mailer, sms og telefoner fra folk som sier at vi er en av de utvalgte, tilbud om viagra, cannabis, bitcoins, uforpliktende sex med særdeles villige nabokvinner og en halv millon i lån uten sikkerhet. På dagen.

Noen ganger ber vi om det selv. Har du opplevd å vente på en tekstmelding, kjenne det vibrere i lomma og slå fast at det bare er elleville dager på KappAhl eller halv pris på bilvask fordi du var dum nok til å bli medlem for noen stakkarslige prosenter i rabatt? Jeg også. Men innboksen min er mye verre. Spam kommer gjerne klasevis om natten, alt fra lekne damer som vil bli kjent med meg, hvordan jeg skal få større kuk + sterk og langvarig ereksjon i minst 24 timer. Som høres bare vondt og slitsomt ut. Å våkne til «A message from your Kidneys (Open if you have herpes)» er jo en pangstart på dagen. Samt at jeg har vunnet intet mindre enn 200.000 dollar i et lotteri jeg aldri har deltatt i. Hurra.

Nylig fikk jeg mail fra en som sier hun har passordet mitt, riktignok et jeg brukte for ti år siden og har skiftet ut forlengst. Men det stopper ikke der, hun påstår faktisk at hun har filmet oss mens vi har sex, og nå skal hun ha 1500 dollar for å slette hele kalaset. I Bitcoins, så klart. Får hun ikke pengene lover hun å spre filmen til alle mine kontakter, samt brenne DVD´er og sende den til alle naboene mine. Jeg er usikker på om Dag Erik og Vigdis i enden av rekka har DVD-spiller fremdeles.

Google translate går heller ikke alltid i avsenders favør, men jeg lar meg lett more. Jeg får nemlig en raus mengde mailer fra damer som sier at «Jeg vil bare føle det harde sexet med en monsterhane» og at «mine brystvorter er punktert». Trist opplysning, synes jeg. Ei heller akrobatiske Joyce som skriver: Jeg drikker mellom bena mine. Eller hun som påstår at hun har et vått søppel (!) og at hun er min tisse. Hva? Og selvfølgelig Angelika. Som kan forestille seg hvor uhøflig jeg holder henne med armene mine når jeg er opprørende i henne, lidenskapelig klemmer skinnene hennes og ikke vil at jeg skal smuldre.

Så var det selve telefonen. Det var en tid hvor telefon var noe man bare hadde hjemme. Gjerne plassert i gangen, ved utgangsdøren. Når det ringte stormet man ut for å høre hvem det kunne være. Stort sett noen som skulle ha tak i andre i familien enn deg. Man fikk ikke ringe så mye heller, fordi det var noe livsfarlig som het rikstelefon den gangen. Det var så horribelt kostbart at hvis man ringte før 17.00, i verste fall utenfor kommunegrensa, kunne man praktisk talt ringe seg fra gård og grunn. I dag er telefonen med oss hele tiden, og vi bombarderes med oppringinger fra ukjente nummer – gjerne fra Seychellene eller Burkina Faso og andre eksotiske steder verken du eller jeg har slekt eller venner. Dette er svindeltelefoner og kalles «wangiri-anrop». Wangiri betyr ett ring og legg på. Fordi de vil at vi skal ringe tilbake, som blir en kostbar affære. Men de færreste av oss kjenner folk på Madagaskar eller Polynesia – så de fleste lar heldigvis være. Problemet nå er at svindlere også ringer fra falske norske nummer med +47 foran. Har du flaks får du en datakyndig fyr på tråden som på gebrokken engelsk skal hjelpe deg med et operativsystem du ikke har, sånn at han kan få rasket til seg alt av opplysninger og tømme kontoen før du rekker å legge på.

Ikke har de særlig forståelse for at klokka kan være midt på svarte natta når de ringer heller. Da moren min ramlet ned trappa og havnet på sykehus hadde jeg naturlig nok på telefonen døgnet rundt i tilfelle tilstanden hennes forverret seg. 03.40 natt til mandag ringer telefonen. Jeg får hjertebank, tar telefonen og der er det en kvinnestemme som spør om det er «mista Christa Torchus» hun snakker med. Jeg svarer i tåka «Oh go fuck yourself!» Og legger på. To minutter senere ringer hun opp igjen og roper «YOU! FUCK YO! YOUUU FUCK YOUSEF!» *klikk*.
En dårlig dag på jobben der, altså.

Dagen etter ble jeg oppringt av et ukjent nummer, jeg svarte «CHRISTER!» med streng røst. En spak stemme sa at hun ringte angående en spørreundersøkelse om nettbasert reklame, og at dette ville ta maks 5-7 minutter. Endelig en person som i det minste ikke ville svindle meg. Vi snakket sammen i nesten en halvtime. Jeg svarte på ALT. Fordi jeg selv husker hvor jævlig det var å jobbe på callsenter og forstyrre folks hverdag med alskens spørsmål om pålegg, aviser og sanitærbind. Men det var i det minste bedre enn å lure folk.

Kunsten å bo alene

IMG_7075

Når man er gift eller samboer er det mange hensyn som må tas. Man samarbeider, rydder, vasker, plukker opp ting etter seg, holder seg ren, pen og forsøker å fremstå som en bedre utgave av seg selv. Hvis man derimot ikke gjør det, står man i fare for å ende opp alene. Men nå er livet engang slik at forhold tar slutt også av andre årsaker. Samlivsbrudd er en enorm omveltning for de aller fleste. Har man i tillegg barn sammen skal de i beste fall bo to steder, og tilværelsen kan føles nærmest meningsløs de dagene man ikke har ungene hos seg. Men det blir lysere tider. Det går seg til. Etterhvert oppdager du noe viktig: Du kan gjøre som det passer deg. Nå er det dine regler som gjelder. Det er ditt hus. Ditt territorium. Her har du en liste over soleklare fordeler ved å bo alene.

Spis hva du vil, når du vil.  
Nå slipper du å høre «vi har ikke hatt fiskegrateng denne uka» når du egentlig har lyst til å grille*. Ingen rynker på nesa når du vil eksperimentere med egenkomponert Thaimat á la Kruttsterk heller. Du kan slenge en pizza i ovnen midt på natta uten at noen bryr seg. Men hold deg våken, ingen vil ha brannvesenet på besøk og skumparty 04.00 om morgenen. Tenk også på kostholdet ditt. For mye drittmat gjør deg til en dvask flodhest, og det vil du ikke nå som du kanskje skal ut på markedet igjen.

*Grilling trenger ikke være sesongbetont. Fyr opp og hiv noen pølser på midtvinters, ungene dine kommer til å elske deg enda mer.

Flatskjerm på soverommet.
Zappefest! Du kan runde Netflix i senga, som var uaktuelt før fordi den du var sammen med mente at TV tar fokus vekk fra ting som allikevel aldri ble noe av. Og du bestemmer filmen. Selv om du sannsynligvis kommer til å bruke hele kvelden på å velge og til slutt sovner. Som alle oss andre. Er du opptatt av sport er det jo ingenting som er bedre enn å ligge og se på at andre pådrar seg idrettsskade.

Spill musikken din.
Nå er det ingen som klager når du setter på Death Metal, Basement Jaxx, Shania Twain eller hva du måtte ha av guilty pleasures på full guffe. Men husk at du kanskje har naboer. Det er ikke sikkert de er like keen på å høre Insane Clown Posse på fullt volum natt til en tirsdag. Husk også at «We Are the Champions» med Queen ble brukt som tortur på Guantanamo.

Gå naken.
Hvem bryr seg om du lager kaffe i all din prakt en søndag morgen? Hvem kritiserer deg for å steke bacon i Adams drakt? Ingen. Eventuelt gøy for naboene, frihet for deg. Du kan spise ostepop i bare sokkelesten om du vil. Men har du ungene på besøk, kle på deg. Og husk at det faktisk kan komme folk på døra. (Har du flaks er det bare Jehovas Vitner, da er det effektivt å være naken)

Powernaps uten kjeft.
Ferdig med dagens gjøremål? Ta deg en cowboystrekk. Unn deg en liten tuppelur. Du kan i prinsippet skli ut av senga en formiddag og subbe bort i sofaen for å sove videre, uten at noen mener du er et ubrukelig slakt og en ambisjonsløs latsabb som overser alt som må gjøres. Det kan du ta når det passer deg.

Rydd når du vil.
Å bo for deg selv betyr at ingen maser om at det er rotete eller støvete. Men hold det ryddig for din egen skyld. Ingen har lyst til å bo i et hjem som ligner et åsted, med tomgods, rullende hybelkaniner og middagsrester som har begynt å leve igjen. Du vil ha det hyggelig rundt deg. Det kan hende du får besøk, vet du.

Ha hvem som helst på besøk.
Nå kan du invitere den festglade kameraten eller den skravlesyke venninna di over uten at det må forhandles med motparten og/eller planlegges flere måneder i forkant. Du kan til og med ha folk på sofaen – eller i sengen din om du vil. Men her bør man være litt selektiv, legg deg gjerne med en du har lyst til å våkne med. Ingen ønsker å starte dagen med en brøytebil fra Latvia.

Helt til slutt: Det er egentlig ingen grenser for hva du kan gjøre. Men å beholde en slags takt og tone er viktig. Du kan innrede mancave med Star Wars-tema i garasjen, ha flipperspill på soverommet og henge opp fotballskjerf på stueveggen. Men særlig pent er det ikke. Du kan ha nachspiel når du vil eller sitte oppe hele natta og spille Playstation, men du har gjerne en jobb å ta vare på. Døgning er noe russen driver med. Du kan evt. ta opp forbrukslån, kjøpe Tesla og sette deg på første fly til Budapest og svi av alt på en helg, men det har du ikke råd til. For en dag møter du kanskje en du har lyst til å bo sammen med igjen. Og da er det jo greit om du har livet ditt på stell. Lykke til.

10 ting du ikke skal gjøre etter et samlivsbrudd

pexels-photo-897817Illustrasjonsfoto: Nathan Cowley/Pexels.com

For mange menn, gjerne med barn, kan et samlivsbrudd være blytungt. Det krever sin mann å omstille seg fra en familietilværelse til plutselig å bli alene. Det finnes fullt av tips og veiledning der ute om hva man bør gjøre i en slik situasjon. Her kommer en liste over hva du bør la være, men sannsynligvis står i fare for å gjøre allikevel.

Ringe eller sende melding 03.30 natt til torsdag
Det har ingenting for seg å fortelle din eks hvor kjøleskapet skal stå med 2.9 i promille. Du vil om mulig være veldig usaklig, lire av deg en masse drit og lage dårligere stemning enn det allerede er. Ikke forvent svar. Folk sover som regel halv fire om morgenen.

Alliere deg med felles kjente
Det har ingen hensikt å få venners sympati, de tar sjelden eller aldri side etter et brudd. De synes bare det er trist at det ikke fungerte lenger, og er mest sannsynlig like glad i dere begge to. Med mindre du har vært en manipulerende tyrann og rundjult ektefellen i årevis, og det har du jo ikke.

Flytte inn i mancave
Mange menn føler for å starte helt på nytt etter et brudd. Ingenting galt med det. Men en toroms med svart skinnsofa, Playstation, gjennomsiktig barskap, 77-tommers flatskjerm, Manchester Utd-dynetrekk og Kissplakater i ramme på stueveggen er teit. Barna dine vil ha et hjem, ikke besøke gutterommet ditt annenhver helg. Eller forhåpentligvis oftere.

Forsøke å runde Tinder
Man kan ikke ligge bort følelser, selv om man tror det. Derfor hiver du deg på Tinder og det som er av dating-apper for å se om du fremdeles har draget. Du er villig til å ligge med alle du matcher med, men vær forsiktig. Du vil ikke gi noen herpes, gonoré eller anskaffe en baby til. Det orker du ikke. Dessuten er du for gammel for intriger og drama.

Party hele uka
Folk som sier at du ikke bør drikke når du er deprimert og at det ikke hjelper, lyver. Klart det hjelper. Akkurat der og da. Etter fem øl, en Cuba Libre og to tequila gir du faen i alt. Men på sikt er det skadelig. Du glemmer at du faktisk bryter ned kroppen din. Ta vare på helsen og ikke minst leveren din, den skal virke i mange år fremover. Dessuten er det noe trist ved å være «han gamle» som henger på Heidis Bier Bar hele tiden.


Date en som er 25 år yngre
Å involvere seg med en ung og spretten mø kan være bra for selvtilliten, men omgivelsene fniser av deg. Når hun vil på nachspiel vil du hjem for å sove. Når hun vil se Paradise Hotel vil du se dokumentar om Rudolf Hess. Når hun er er 35 og vil ha barn er du en 60-åring med dum rygg og sviktende ereksjon. Dessuten er det ikke sikkert datteren din synes det er så gøy med en stemor på sin egen alder.

Tatovere deg i fylla
Å dekorere kroppen er for mange ren terapi for å føle seg bedre, men en hodeskalle med sigg og flosshatt eller «Drittkjerring» stavet feil fordi du var full som et badekar i Thailand og tenkte at nærmeste tatoveringsstudio er stedet, er gjerne noe du angrer på allerede dagen etter. Slår det seg infeksjon i kunstverket kan det ende med amputasjon, og det vil du ikke.

Bruke sosiale medier til å fortelle verden hvor vanskelig du har det
Ingenting er verre enn å oute eksen din på Facebook. Eller skrive ting som «Hvor mye skal jeg egentlig tåle» og «Noen mennesker eier ikke skam!» i statusfeltet. Samt lange utredninger om hvor urettferdig alt er får sjelden likes. Snakk heller med venner eller en psykolog.

Furte alt for lenge
Det er vanlig å være grumpy og vanskelig en tid etter et brudd. Men å trasse i årevis er bortkastet. Når din eks spør «gikk det fint å levere barna i dag» er det ikke et angrep, og du trenger ikke svare «HVA FAEN TROR DU?» + en lang tirade om at du faktisk har levert dem på skolen uten at de har skadet seg i mange år. God dialog og samarbeid er avgjørende for barnas skyld, de kan også ta et brudd veldig tungt. Gjør det så enkelt som mulig for dem.

Sånn helt på tampen – et par ting du bør gjøre: Lag dine egne rutiner og sett deg mål. Tren regelmessig, selv om du ikke har lyst. Du vinner over deg selv hver gang du prioriterer joggesko fremfor sofakrok. Skaff deg en hobby. Reis bort med venner. Meld deg på et kurs. Og som nevnt, gå gjerne til psykolog. Å ha en nøytral person å prate med hjelper mer enn du tror. Vi menn tror ofte vi er verdensmestere i alt, men det er vi ikke. Og helt til slutt – det blir bra igjen, selv om det tar litt tid. Jeg lover. 

THE BANGKOK MARK – en fortelling om svak dømmekraft og angsten for å amputere

 

bangkokheader
Det heter seg at en tatovering bør planlegges nøye. Man skal velge artist og motiv med omhu. Og for Guds skyld, ikke ta en tatovering i fylla eller første dagen på ferie i utlandet. Halvor Johansson og jeg strøk på samtlige punkter.

Våre tre dager i Bangkok ble et svært etterlengtet sjøslag. Etter et relativt kjipt samlivsbrudd i fjor høst var det eneste som sto i hodet på meg å komme meg vekk, få ting på avstand. Jeg trengte en ferie. Det gjorde Halvor også, etter en hektisk julesesong på Latter. Thailand hørtes ut som en god idé. To single komikere på tur til smilets land – hva kunne gå galt? Første kveld ute havnet vi som seg hør og bør i Kao Sahn Road, et oppsamlingsdepot for backpackere og turister som vil se hvor backpackere henger. Altså utgjør turister den største andelen, utover dette 3762 slitsomme gateselgere som insisterer på at man trenger broderte armbånd med «Dick My Sick» og «I fuck midget», skorpion på pinne, nips og rare hatter. Samt utestedene som konkurrerer om å spille høyest musikk for å tiltrekke seg turistene som er her for å se på backpackere som ikke orker å være der pga alle turistene. Men det er gøy, og man ender som regel opp med et promillenivå som senker vurderingsevnen betraktelig. Etter et raust antall drinker fra rullende gatebar har Halvors hjerneceller lagt på røret, og han sier: «Vi skulle ikke tatt ei lita tatovering, da» mens han peker på et studio rett over gaten. En forferdelig dum idé, som jeg først prøver å avfeie – men etter ca to minutters betenkningstid blir med på. En liten tatovering. Hvor farlig er det, liksom. Men hva? Vi finner motivet på min mobil, en P som krysser en M. Det er irsk og betyr «Pogue Mahone» – fritt oversatt: Kyss meg bak. Akkurat da føltes det alldeles riktig å tatovere dette på armen. Med hjernekapasiteten til en struts går vi altså for denne. Samme motiv på begge to. For intet er vel vakrere enn når to menn tar vennskapstatovering?

Fresh ink. Fint utført. God stemning. God aften.

Fresh ink. Fint utført. God stemning enn så lenge. God aften.

En time senere har vi begge motivet på armen, og festen slutter ikke der. Vi blir til det stenger, og det gjør det vel egentlig aldri i Bangkok. Jeg aner ikke hvor mye klokken kan ha vært, men Halvor insisterer på at vi skulle ta Tuk-Tuk til hotellet. Ikke i ville helvete. Jeg vil ikke ende opp i rullestol. Eller bli roadkill, turistragú, farangmos. Det tar ham ca ett minutt å overbevise meg hardnakket nekting til tross, og vips, så sitter vi i en Tuk-Tuk. Bare noen hundre meter avgårde er jeg sikker på at min siste time er kommet. Sjåføren kjører på rødt lys, krenger i svingene og holder en gjennomsnittshastighet på 80 km/t. Jeg skriker hele veien hjem. Halvor ler og røyker sigg. Jeg tror unge herr Johansson har et ønske om å dø noen ganger.

Som nevnt, skal man tatovere seg på ferie – legg det til den siste dagen. Med tanke på at man skal holde nyanskaffelsen ren, innsmurt og steril. Og i alle fall ikke eksponert for sollys. Både Halvor og jeg har nok blekk på kroppen til å vite at man slettes ikke hopper i et svømmebasseng dagen etter. Det var akkurat det vi gjorde. Passe fnisete summerte vi opp gårsdagens bragd, med fylleangst for en Tuk Tuk-tur jeg fremdeles mener kunne tatt livet av oss begge, og en tatovering jeg ikke hadde planlagt. Til tatoveringsstudioets forsvar: De brukte engangsnåler og var seriøse. Halvor og jeg derimot var ikke det.

To dager etter dro vi videre til Koh Samui, og tatoveringene oppførte seg nogenlunde normalt. Litt mer rødt og betent enn vanlig, men vi tenkte at dette går bra. Det gjorde det ikke. Paranoiaen snek seg sakte inn etterhvert som det ble mer betent, og jeg pløyet nettsider om mislykkede tatoveringer i utlandet.

Kunstverkets utvikling – dag for dag.

Jeg leste en artikkel hvor det sto «A bad tattoo can actually kill you» mens jeg studerte krateret nærmere og slo fast at det piplet grønt ut av såret. Dett var dett. Jeg vil ikke dø eller amputere armen, sa jeg bestemt og dro avgårde. En halvtime etter kom Halvor også. Vi lå på hver vår sykehusseng mens sykepleierne trippet rundt oss og småfniste av at vi hadde samme, elendige og svært infiserte tatovering på armen. «You have same» sa en av de. Yes, svarte jeg. «But why?». Because we´re idiots, sa jeg. Etter å ha blitt skrapet, desinfisert, smurt inn og plastret sammen tok vi taxi tilbake til hotellet med matchende bandasjer. Samme prosedyre dagen etter. En behandling som kostet Satan – reiseforsikring dekker jo ikke dårskap og total mangel på fornuft. Halvor scoret for øvrig et par ekstrapoeng ved å pådra seg magesjau i tillegg til et ikke så veldig beskjedent kompress på armen.

Skandalen er komplett. Dobbel kompress.

Skandalen er komplett. Dobbel kompress.

Vi lander i Oslo noen dager etter, og jeg legger meg til å sove med én gang jeg kommer hjem for å riste av meg jetlag. Mens jeg sover ringer telefonen, et nummer fra Thailand. Jeg sjekker opp nummeret i ørska, og det var sykehuset. Panikk. Skråsikker på at de har funnet noe mer etter prøvene. Hepatitt? Blodforgiftning? HIV? Jeg ringer tilbake, og etter en halvtime med misforståelser og dårlig engelsk får jeg endelig tak i sykepleieren som ringte, som sa «Are you coming for appointment today, sir?» No, no. I am home in Norway. Thank you. Goodbye. Herregud.

Samme dag, når hvilepulsen var tilbake, snakket jeg med en backpacker på nettet som har bosatt seg i landet, hun kunne fortelle at vi hadde pådratt oss et hedersmerke. «The Bangkok Mark» kalte hun det, og forklarte at man har ikke vært ordentlig på tur til byen uten å ha pådratt seg et permanent arr, en skade, tatovering, pigmentfeil etter solforbrenning eller en kjønnsykdom. I ettertid har vi ledd mye av hele greia, og enn hvor herpet den ser ut nå vil jeg aldri ta den bort. Jeg har mitt hedersmerke på kroppen – for livet. The Bangkok Mark.

Tatoveringen i dag. Jeg våger å kalle den "rustik".

Tatoveringen i dag. Jeg våger å kalle den «rustik».

Christer Torjussen anmelder Sandane Lufthavn Anda

IMG_9441

Jeg har tøyset mye med at man snarere treffer Sandane Lufthavn enn å lande når manreiser dit med fly. At det kan føles ut som man bråbremser i noens innkjørsel.  Men Anda er så mye mer enn en kort flystripe!

Jeg har to timer å slå ihjel på flyplassen. Jeg kunne valgt å tilbringe tiden i idylliske Nordfjordeid, men var fysen på å komme meg hit så fort som mulig. Kanskje var det en noe forhastet beslutning, da alt var stengt da jeg kom. På det særdeles spartanske og ubetjente leiebilkontoret var det heller ingen å se. Men en knapp time etter kommer to uniformerte herrer ut av en dør og åpner sikkerhetskontrollen, og jeg slipper inn i terminalen med alle dets fasiliteter. Endelig!

Sikkerhetskontrollen går greit, og nå ønsker jeg et komfortabelt sted å sitte i Anda Lounge. Til alt hell er det satt ut sofagrupper siden sist. Og merk deg at lesehester vil finne seg godt tilrette: Biblioteket består av hele 4 bøker, fortrinnsvis for barn – eller den lekne voksne som vil finne Willy eller fordype seg i viten om jorda og verdensrommet. Skulle du være småsulten finnes et begrenset utvalg sjokolade, snacks og drikke – men også fersk grønnsakssuppe rett fra automat. Hva er vel bedre enn litt rett-i-koppen før en turbulent flytur? Jeg trykker «like»!

Alt er rolig og bedagelig, til en av de ansatte i Avinor plutselig annonserer at flyet som skal ta meg tilbake til Oslo bare har «en slot på 6 minutter» til å fylle kabinen, ellers må flyet bli stående i verste fall opp til flere timer. Dramatisk og spennende for oss som gjerne vil være gift noen år til og komme seg til ønsket destinasjon i tide. Men mine medpassasjerer og jeg er effektive, og kort tid etter er vi oppe i lufta.

Pluss: Gratis wifi, sofagrupper, grønnsakssuppe, røykeskur, spennende minutter før avgang

Minus: Dårlig uteservering, savner mer Anda-tematikk i form av badegakk eller annen utsmykning

Terningkast 5

IMG_9466

Stille før stormen, litt for tidlig ute.

IMG_9478

Perfekt før en turbulent flytur!

IMG_9477

Er det en radar? Er det kunst? Neida, det er en vifte!

IMG_9472

Godt utvalg for den leselystne.

IMG_9475

Kunstutsmykning: Mann legger pinne på avis i skogen.

IMG_9467

Er det en bussholdeplass? Nei, det er et skur for de som liker tobakk.

IMG_9465

Bilutleiekontoret (ubetjent for øyeblikket) i skjønn forening med kaffeautomat og toalett. Alt du trenger på ett sted.

IMG_9476

Lounge med fargefjernsyn.

IMG_9463

Forflytningshemma dit, Leigebil hit.

IMG_9468

Sittegrupper med potensiale – men uteservering manglet.

Christer Torjussen anmelder downtown Bardufoss

livlig
Bardufoss sentrum ligger i Målselv kommune i Troms. Noen insisterer på at det faktisk heter Andselv (hvilket det også gjør) men her vil jeg heller fokusere på det pulserende bylivet og de mange tilbudene du kan boltre deg i når du besøker Bardufoss Rock City, med sitt yrende folkeliv og Domus-skiltet som ruver stolt over bykjernen.

Det første som møter deg er gågata med et mangfoldig tilbud for shoppingentusiaster, matglade og moteløver på jakt etter spennende inntrykk fra hele verden. For midt mellom EuroSko og Synsam ligger et aldri så lite stykke Thailand: Mama Ju serverer de lifligste retter fra smilets hjemland – men ikke spør Mama om hun har taco eller pizza, det er ikke morsomt. For denslags finner du rett borti gata – på Milano pizza og kebab. Min anbefaling går riktignok til Pizzakjellern litt lenger sør i byen (10 meter for å være nøyaktig) som er obligatorisk hvis du nå engang besøker Målselvs Manhattan. Fun fact: Ryktene skal ha det til at en militærbase i Kosovo fikk fløyet ned pizza fra kjeller’n fordi den er så forbasket god.

Mote er like viktig som mat  – desverre er Lille Paris/Hennes moter stengt pga vannlekkasje for tiden. Men skulle behovet for urban klesstil melde seg har du Bardufoss Torgsenter. Der finner du også kaffebar, sportsbutikk, interiør og frisør. Men pass nå på å ikke gå deg vill blant tilbudene inne på senteret. Det kan også virke som Bardufossingene ser dårligere og er mer opptatt av frisyren sin enn landet for øvrig, overraskende nok ligger det intet mindre enn to brillebutikker og frisører på under 100 meters avstand. Om folk foretrekker Embla eller Flashy rakk jeg ikke å kartlegge før turen gikk sørover igjen. Og visste du at det tilbys personlig tilpasning av hagle med prøveskyting helt sør for sentrum? Sånt no hakke vi i by’n!

I helgene er det utelivet som gjelder, da holder Arctic Club åpent – et populært oppsamlingsdepot for militærpersonell og sterk overvekt av menn. Sist jeg var på besøk var det visstnok underholdning av den frekke sorten på stedet, men nå virket det stille. Beleilig nok ligger Bardufoss Hotell rett i nærheten, så skulle du gå på en snurr i de sene nattetimer er en seng kun 15 meter unna dansegulvet.

Pluss: Oversiktelig, imøtekommende lokalbefolkning, thaimat, personlig tilpasning av hagle

Minus: Stengt moteforretning, intet casino

Terningkast: Sterk 4

domus

Til tross for at Domus ble nedlagt på nittitallet står varemerket sterkt i Bardufoss.

mamaju

Et lite stykke Thailand – midt i Troms!

lilleparis

Lille Paris i store Bardufoss, desverre stengt.

milano

På Milano får du en smak av kontinentet.

senter

Mote, pynt, kaffe og frisør. Alt du trenger under ett tak.

flashy

Doven på håret? Du vet hvor du skal.

hagle

Service skal være personlig. Det liker vi. Prøveskyting også.

arctic

Arctic Club – for deg som liker å vrikke på hofta.

amoosing

Toosen takk for maten, Bardufoss Hotell!

kjellern

Du kan ikke reise til Bardufoss uten å besøke Pizzakjeller’n!

skur

Tradisjonelt busskur med raff benk

Christer Torjussen anmelder Førde Lufthamn

førde8
Du trodde kanskje Førde Lufthamn Bringeland var en stusselig affære? Tro om igjen.
Vi ankommer terminalen en solfylt søndag formiddag, spente som trommeskinn på hva flyplassen har å tilby oss når man skal flotte seg med en aldri så liten flytur med Widerøe. Det første man bør legge merke til i innsjekkingen er to flagg.  På paradeplass over døren merket kun ansatte vaier både det Norske og det Amerikanske flagget side om side. For hold deg fast – Førde er nemlig vennskapsby med selveste La Crosse i Wisconsin, USA!
Et positivt og tverrkulturelt fun fact for alle til- og frareisene. Men legg også merke til det oversiktelige skiltet utenfor inngangen, hvor du lett kan finne både elbil, leigebil, rørslehemma og andre fremkomstmiddel du trenger til og fra flyplassen.

Selve sikkerhetskontrollen går oppsiktsvekkende tregt, til tross for at vi er få reisende denne dagen. Men med unntak av en «tilfeldig sikkerhetskontroll» av min medpassasjer Halvor Johansson, går det ikke lenge før vi er gjennom og klare til å utforske flyplassens fasiliteter. Det første som møter oss er tre rikholdige skap med alskens snacks og drikke man måtte trenge før en flyavgang. Pluss for valget av dekorativ fossefallsfront, dette gir en tropisk følelse i et kjølig inneklima. Men det er flere overraskelser: Rundt hjørnet står et spennende glassmonter, med alle nærliggende kommunevåpnene stolt representert med flotte vimpler. Og de er her alle fire: Gaular, Fjaler, Høyanger og Balestrand. Veggene ellers er dekorert med bilder av fly, relevant da vi befinner oss på en flyplass. Marianne Aulies klovnebilder glimrer til alt hell med sitt fravær. Verdt å få med seg er plaketten til Royal New Zealand Air Force, på den står det Whakatangata Kia Kaha som betyr at du bør ta deg sammen og være sterk på Maori. Motiverende ord før man går ombord!

Interiøret er ellers er semikomfortabelt, man kan fort få assosiasjoner til et klasseromsinventar. Men det enkle er jo som kjent ofte det beste. Fordelaktig nok er det satt opp skillevegg midt i lokalet, og vips – så kan rommet forandres til både ventehall og chambre separée for den/de som måtte ønske det. Lukkes veggen fremstår terminalen som enda mer intim enn den allerede er. Jeg rakk desverre ikke å testet ut toalett og wifi, men observerte opp til flere med bærbar datamaskin som så ut til å være på World Wide Web – så det fungerer mest sannsynlig. Det samme med klosettene, da jeg klart og tydelig hørte noen trekke ned etter seg etter ærend.

Minus: Treg sikkerhetskontroll, litt vonde stoler
Pluss: Chambre Separée, fossefall, lett tilgang til Rørslehemma

førde5Førde og Amerika, side om side

førde10Amerikanerne liker å si at Förde er søsteren til La Crosse.

førde2Godt utvalg forfriskninger og snacks for deg som ikke sliter med diabetes

førde6Fire kommuner, sterkt representert i monterglass m/ ur

førde3Om du likte spisesalen i forsvaret, vil du elske Førde Lufthamn!

førde7Praktiske skyvedører forvandler terminalen til en intim opplevelse

førde4En av flere fremmedspråklige plaketter

førde1Flyfoto i ramme. Dette bildet ble tatt 26. august 1989.

Christer Torjussen anmelder Røros Lufthavn

IMG_5032
Røros. Bergstaden. På UNESCOs liste over verdens kulturarv. Historie. Tradisjon. Idyll. Smelthytta. Olavsgruva. Lemser, gomme og pjalt. Men i alt dette må vi ikke glemme Røros Lufthavn – selve portalen til verden utenfor. Uten dette sentrale, vitale knutepunktet hadde ikke gruvebyen Røros vært det den er i dag. Her er min anmeldelse.

Det hyggeligste med å lande på Røros International er at man ønskes velkommen i døra, og det slutter ikke med det. (Se bilde lenger ned i saken) Man får til og med beskjed om at man muligens må vente litt i ankomsthallen pga flyanløp – for Rørosinger er et gjestfritt folk. I løpet av mitt korte opphold forsøkte jeg å betale for kaffen på et av byens etablissementer, men fikk beskjed om at nei, den var på huset. Da jeg ble bekymret for at jeg hadde tullet meg litt bort i et forsøk på å spasere til flyplassen, stoppet jeg en vennlig herre i bil og spurte om veien. Med støste selvfølgelighet kjørte han meg de siste 400 meterne gjennom en jordevei og en undergang jeg neppe hadde funnet selv.

Men tilbake til flyplassen: Når du har passert sikkerhetskontrollen kommer du inn i selve transitområdet. Det skal godt gjøres å rote deg bort på Røros Lufthavn, men allikevel er flyplassen full av overraskelser. Hvem forventer vel en velutrustet isdisk med selvbetjening? Denslags har vi ikke på hovedstadens flyplass. Velkommen etter, Gardermoen, Arlanda og Heathrow!

Det er til og med satt opp en egen sittegruppe for kortvokste. Hensynsfullt! På toalettet har de tenkt litt lenger enn vanlig, der har de rigget til en ladestasjon for mobil/nettbrett, hvor man kan sette seg ned og fylle enhetene med strøm i ro og mak. Men sitt ikke for lenge, kan hende andre også må et ærend før avgang. Fordi Røros Lufthavn tilbyr en helautomatisert kafé med det hjertet måtte begjære av varm og kald drikke + snacks. Kaffeautomaten serverer for øvrig nasjonens varmeste kaffe i pappkrus, la den gjerne stå og kjøle seg i 15 minutter med mindre du vil brenne av deg gane, lepper og hals.

Lokalt lesestoff tilbys også mot betaling, dersom man føler for å pløye litt lokalstoff mens man venter på sin avgang. Fra å være et tomt rom ble venteområdet til et livlig lokale med latter og god stemning på rekordtid. Flyet var litt forsinket, og noen nevnte at det burde vært en åpen bar på flyplassen. Hvorfor ikke, og gjerne selvbetjent! Sa noen spøkefullt. Boardingen gikk usedvanlig smertefritt, da det finnes kun én gate – som avverger stress og forvirring blant reisende som ikke finner sin utgang.

Terningast 5

Pluss: Gratis WiFi, selvbetjent isdisk, sittegruppe for kortvokste
Minus: Lite lesestoff, uforsvarlig varm kaffe og kun ett toalett (romslig, riktignok)

IMG_5035

Personlig velkomst ved landing

IMG_5046

Vær tålmodig, hjelpen kommer snart

IMG_5048

Selbetjent isdisk. Men legg dollars, dinarer og Euro igjen hjemme.

IMG_5053

Fjell-Ljom til salgs – men vær rask, få eksemplarer igjen!

IMG_5054

Sittegruppe for småvokste. Hensynsfullt og inkluderende.

IMG_5063

Ladestasjon på toalettet. Hendig for den reisende.

IMG_5061

Ventehallen før avgang – rene kaféstemningen!

IMG_5049

Én gate/utgang på hele lufthavnen sørger for begrenset forvirring og stress. Godt tenkt.