porr

Jeg er så spesiell!

porr
Jeg får mange henvendelser. Som forteller meg hvor unik, heldig og genuin jeg er. Men jeg er visst ikke alene om det. Vi blir teppebombet med mailer, sms og telefoner fra folk som sier at vi er en av de utvalgte, tilbud om viagra, cannabis, bitcoins, uforpliktende sex med særdeles villige nabokvinner og en halv millon i lån uten sikkerhet. På dagen.

Noen ganger ber vi om det selv. Har du opplevd å vente på en tekstmelding, kjenne det vibrere i lomma og slå fast at det bare er elleville dager på KappAhl eller halv pris på bilvask fordi du var dum nok til å bli medlem for noen stakkarslige prosenter i rabatt? Jeg også. Men innboksen min er mye verre. Spam kommer gjerne klasevis om natten, alt fra lekne damer som vil bli kjent med meg, hvordan jeg skal få større kuk + sterk og langvarig ereksjon i minst 24 timer. Som høres bare vondt og slitsomt ut. Å våkne til «A message from your Kidneys (Open if you have herpes)» er jo en pangstart på dagen. Samt at jeg har vunnet intet mindre enn 200.000 dollar i et lotteri jeg aldri har deltatt i. Hurra.

Nylig fikk jeg mail fra en som sier hun har passordet mitt, riktignok et jeg brukte for ti år siden og har skiftet ut forlengst. Men det stopper ikke der, hun påstår faktisk at hun har filmet oss mens vi har sex, og nå skal hun ha 1500 dollar for å slette hele kalaset. I Bitcoins, så klart. Får hun ikke pengene lover hun å spre filmen til alle mine kontakter, samt brenne DVD´er og sende den til alle naboene mine. Jeg er usikker på om Dag Erik og Vigdis i enden av rekka har DVD-spiller fremdeles.

Google translate går heller ikke alltid i avsenders favør, men jeg lar meg lett more. Jeg får nemlig en raus mengde mailer fra damer som sier at «Jeg vil bare føle det harde sexet med en monsterhane» og at «mine brystvorter er punktert». Trist opplysning, synes jeg. Ei heller akrobatiske Joyce som skriver: Jeg drikker mellom bena mine. Eller hun som påstår at hun har et vått søppel (!) og at hun er min tisse. Hva? Og selvfølgelig Angelika. Som kan forestille seg hvor uhøflig jeg holder henne med armene mine når jeg er opprørende i henne, lidenskapelig klemmer skinnene hennes og ikke vil at jeg skal smuldre.

Så var det selve telefonen. Det var en tid hvor telefon var noe man bare hadde hjemme. Gjerne plassert i gangen, ved utgangsdøren. Når det ringte stormet man ut for å høre hvem det kunne være. Stort sett noen som skulle ha tak i andre i familien enn deg. Man fikk ikke ringe så mye heller, fordi det var noe livsfarlig som het rikstelefon den gangen. Det var så horribelt kostbart at hvis man ringte før 17.00, i verste fall utenfor kommunegrensa, kunne man praktisk talt ringe seg fra gård og grunn. I dag er telefonen med oss hele tiden, og vi bombarderes med oppringinger fra ukjente nummer – gjerne fra Seychellene eller Burkina Faso og andre eksotiske steder verken du eller jeg har slekt eller venner. Dette er svindeltelefoner og kalles «wangiri-anrop». Wangiri betyr ett ring og legg på. Fordi de vil at vi skal ringe tilbake, som blir en kostbar affære. Men de færreste av oss kjenner folk på Madagaskar eller Polynesia – så de fleste lar heldigvis være. Problemet nå er at svindlere også ringer fra falske norske nummer med +47 foran. Har du flaks får du en datakyndig fyr på tråden som på gebrokken engelsk skal hjelpe deg med et operativsystem du ikke har, sånn at han kan få rasket til seg alt av opplysninger og tømme kontoen før du rekker å legge på.

Ikke har de særlig forståelse for at klokka kan være midt på svarte natta når de ringer heller. Da moren min ramlet ned trappa og havnet på sykehus hadde jeg naturlig nok på telefonen døgnet rundt i tilfelle tilstanden hennes forverret seg. 03.40 natt til mandag ringer telefonen. Jeg får hjertebank, tar telefonen og der er det en kvinnestemme som spør om det er «mista Christa Torchus» hun snakker med. Jeg svarer i tåka «Oh go fuck yourself!» Og legger på. To minutter senere ringer hun opp igjen og roper «YOU! FUCK YO! YOUUU FUCK YOUSEF!» *klikk*.
En dårlig dag på jobben der, altså.

Dagen etter ble jeg oppringt av et ukjent nummer, jeg svarte «CHRISTER!» med streng røst. En spak stemme sa at hun ringte angående en spørreundersøkelse om nettbasert reklame, og at dette ville ta maks 5-7 minutter. Endelig en person som i det minste ikke ville svindle meg. Vi snakket sammen i nesten en halvtime. Jeg svarte på ALT. Fordi jeg selv husker hvor jævlig det var å jobbe på callsenter og forstyrre folks hverdag med alskens spørsmål om pålegg, aviser og sanitærbind. Men det var i det minste bedre enn å lure folk.

IMG_7075

Kunsten å bo alene

IMG_7075

Når man er gift eller samboer er det mange hensyn som må tas. Man samarbeider, rydder, vasker, plukker opp ting etter seg, holder seg ren, pen og forsøker å fremstå som en bedre utgave av seg selv. Hvis man derimot ikke gjør det, står man i fare for å ende opp alene. Men nå er livet engang slik at forhold tar slutt også av andre årsaker. Samlivsbrudd er en enorm omveltning for de aller fleste. Har man i tillegg barn sammen skal de i beste fall bo to steder, og tilværelsen kan føles nærmest meningsløs de dagene man ikke har ungene hos seg. Men det blir lysere tider. Det går seg til. Etterhvert oppdager du noe viktig: Du kan gjøre som det passer deg. Nå er det dine regler som gjelder. Det er ditt hus. Ditt territorium. Her har du en liste over soleklare fordeler ved å bo alene.

Spis hva du vil, når du vil.  
Nå slipper du å høre «vi har ikke hatt fiskegrateng denne uka» når du egentlig har lyst til å grille*. Ingen rynker på nesa når du vil eksperimentere med egenkomponert Thaimat á la Kruttsterk heller. Du kan slenge en pizza i ovnen midt på natta uten at noen bryr seg. Men hold deg våken, ingen vil ha brannvesenet på besøk og skumparty 04.00 om morgenen. Tenk også på kostholdet ditt. For mye drittmat gjør deg til en dvask flodhest, og det vil du ikke nå som du kanskje skal ut på markedet igjen.

*Grilling trenger ikke være sesongbetont. Fyr opp og hiv noen pølser på midtvinters, ungene dine kommer til å elske deg enda mer.

Flatskjerm på soverommet.
Zappefest! Du kan runde Netflix i senga, som var uaktuelt før fordi den du var sammen med mente at TV tar fokus vekk fra ting som allikevel aldri ble noe av. Og du bestemmer filmen. Selv om du sannsynligvis kommer til å bruke hele kvelden på å velge og til slutt sovner. Som alle oss andre. Er du opptatt av sport er det jo ingenting som er bedre enn å ligge og se på at andre pådrar seg idrettsskade.

Spill musikken din.
Nå er det ingen som klager når du setter på Death Metal, Basement Jaxx, Shania Twain eller hva du måtte ha av guilty pleasures på full guffe. Men husk at du kanskje har naboer. Det er ikke sikkert de er like keen på å høre Insane Clown Posse på fullt volum natt til en tirsdag. Husk også at «We Are the Champions» med Queen ble brukt som tortur på Guantanamo.

Gå naken.
Hvem bryr seg om du lager kaffe i all din prakt en søndag morgen? Hvem kritiserer deg for å steke bacon i Adams drakt? Ingen. Eventuelt gøy for naboene, frihet for deg. Du kan spise ostepop i bare sokkelesten om du vil. Men har du ungene på besøk, kle på deg. Og husk at det faktisk kan komme folk på døra. (Har du flaks er det bare Jehovas Vitner, da er det effektivt å være naken)

Powernaps uten kjeft.
Ferdig med dagens gjøremål? Ta deg en cowboystrekk. Unn deg en liten tuppelur. Du kan i prinsippet skli ut av senga en formiddag og subbe bort i sofaen for å sove videre, uten at noen mener du er et ubrukelig slakt og en ambisjonsløs latsabb som overser alt som må gjøres. Det kan du ta når det passer deg.

Rydd når du vil.
Å bo for deg selv betyr at ingen maser om at det er rotete eller støvete. Men hold det ryddig for din egen skyld. Ingen har lyst til å bo i et hjem som ligner et åsted, med tomgods, rullende hybelkaniner og middagsrester som har begynt å leve igjen. Du vil ha det hyggelig rundt deg. Det kan hende du får besøk, vet du.

Ha hvem som helst på besøk.
Nå kan du invitere den festglade kameraten eller den skravlesyke venninna di over uten at det må forhandles med motparten og/eller planlegges flere måneder i forkant. Du kan til og med ha folk på sofaen – eller i sengen din om du vil. Men her bør man være litt selektiv, legg deg gjerne med en du har lyst til å våkne med. Ingen ønsker å starte dagen med en brøytebil fra Latvia.

Helt til slutt: Det er egentlig ingen grenser for hva du kan gjøre. Men å beholde en slags takt og tone er viktig. Du kan innrede mancave med Star Wars-tema i garasjen, ha flipperspill på soverommet og henge opp fotballskjerf på stueveggen. Men særlig pent er det ikke. Du kan ha nachspiel når du vil eller sitte oppe hele natta og spille Playstation, men du har gjerne en jobb å ta vare på. Døgning er noe russen driver med. Du kan evt. ta opp forbrukslån, kjøpe Tesla og sette deg på første fly til Budapest og svi av alt på en helg, men det har du ikke råd til. For en dag møter du kanskje en du har lyst til å bo sammen med igjen. Og da er det jo greit om du har livet ditt på stell. Lykke til.

pexels-photo-897817

10 ting du ikke skal gjøre etter et samlivsbrudd

pexels-photo-897817Illustrasjonsfoto: Nathan Cowley/Pexels.com

For mange menn, gjerne med barn, kan et samlivsbrudd være blytungt. Det krever sin mann å omstille seg fra en familietilværelse til plutselig å bli alene. Det finnes fullt av tips og veiledning der ute om hva man bør gjøre i en slik situasjon. Her kommer en liste over hva du bør la være, men sannsynligvis står i fare for å gjøre allikevel.

Ringe eller sende melding 03.30 natt til torsdag
Det har ingenting for seg å fortelle din eks hvor kjøleskapet skal stå med 2.9 i promille. Du vil om mulig være veldig usaklig, lire av deg en masse drit og lage dårligere stemning enn det allerede er. Ikke forvent svar. Folk sover som regel halv fire om morgenen.

Alliere deg med felles kjente
Det har ingen hensikt å få venners sympati, de tar sjelden eller aldri side etter et brudd. De synes bare det er trist at det ikke fungerte lenger, og er mest sannsynlig like glad i dere begge to. Med mindre du har vært en manipulerende tyrann og rundjult ektefellen i årevis, og det har du jo ikke.

Flytte inn i mancave
Mange menn føler for å starte helt på nytt etter et brudd. Ingenting galt med det. Men en toroms med svart skinnsofa, Playstation, gjennomsiktig barskap, 77-tommers flatskjerm, Manchester Utd-dynetrekk og Kissplakater i ramme på stueveggen er teit. Barna dine vil ha et hjem, ikke besøke gutterommet ditt annenhver helg. Eller forhåpentligvis oftere.

Forsøke å runde Tinder
Man kan ikke ligge bort følelser, selv om man tror det. Derfor hiver du deg på Tinder og det som er av dating-apper for å se om du fremdeles har draget. Du er villig til å ligge med alle du matcher med, men vær forsiktig. Du vil ikke gi noen herpes, gonoré eller anskaffe en baby til. Det orker du ikke. Dessuten er du for gammel for intriger og drama.

Party hele uka
Folk som sier at du ikke bør drikke når du er deprimert og at det ikke hjelper, lyver. Klart det hjelper. Akkurat der og da. Etter fem øl, en Cuba Libre og to tequila gir du faen i alt. Men på sikt er det skadelig. Du glemmer at du faktisk bryter ned kroppen din. Ta vare på helsen og ikke minst leveren din, den skal virke i mange år fremover. Dessuten er det noe trist ved å være «han gamle» som henger på Heidis Bier Bar hele tiden.


Date en som er 25 år yngre
Å involvere seg med en ung og spretten mø kan være bra for selvtilliten, men omgivelsene fniser av deg. Når hun vil på nachspiel vil du hjem for å sove. Når hun vil se Paradise Hotel vil du se dokumentar om Rudolf Hess. Når hun er er 35 og vil ha barn er du en 60-åring med dum rygg og sviktende ereksjon. Dessuten er det ikke sikkert datteren din synes det er så gøy med en stemor på sin egen alder.

Tatovere deg i fylla
Å dekorere kroppen er for mange ren terapi for å føle seg bedre, men en hodeskalle med sigg og flosshatt eller «Drittkjerring» stavet feil fordi du var full som et badekar i Thailand og tenkte at nærmeste tatoveringsstudio er stedet, er gjerne noe du angrer på allerede dagen etter. Slår det seg infeksjon i kunstverket kan det ende med amputasjon, og det vil du ikke.

Bruke sosiale medier til å fortelle verden hvor vanskelig du har det
Ingenting er verre enn å oute eksen din på Facebook. Eller skrive ting som «Hvor mye skal jeg egentlig tåle» og «Noen mennesker eier ikke skam!» i statusfeltet. Samt lange utredninger om hvor urettferdig alt er får sjelden likes. Snakk heller med venner eller en psykolog.

Furte alt for lenge
Det er vanlig å være grumpy og vanskelig en tid etter et brudd. Men å trasse i årevis er bortkastet. Når din eks spør «gikk det fint å levere barna i dag» er det ikke et angrep, og du trenger ikke svare «HVA FAEN TROR DU?» + en lang tirade om at du faktisk har levert dem på skolen uten at de har skadet seg i mange år. God dialog og samarbeid er avgjørende for barnas skyld, de kan også ta et brudd veldig tungt. Gjør det så enkelt som mulig for dem.

Sånn helt på tampen – et par ting du bør gjøre: Lag dine egne rutiner og sett deg mål. Tren regelmessig, selv om du ikke har lyst. Du vinner over deg selv hver gang du prioriterer joggesko fremfor sofakrok. Skaff deg en hobby. Reis bort med venner. Meld deg på et kurs. Og som nevnt, gå gjerne til psykolog. Å ha en nøytral person å prate med hjelper mer enn du tror. Vi menn tror ofte vi er verdensmestere i alt, men det er vi ikke. Og helt til slutt – det blir bra igjen, selv om det tar litt tid. Jeg lover. 

bangkokheader

THE BANGKOK MARK – en fortelling om svak dømmekraft og angsten for å amputere

 

bangkokheader
Det heter seg at en tatovering bør planlegges nøye. Man skal velge artist og motiv med omhu. Og for Guds skyld, ikke ta en tatovering i fylla eller første dagen på ferie i utlandet. Halvor Johansson og jeg strøk på samtlige punkter.

Våre tre dager i Bangkok ble et svært etterlengtet sjøslag. Etter et relativt kjipt samlivsbrudd i fjor høst var det eneste som sto i hodet på meg å komme meg vekk, få ting på avstand. Jeg trengte en ferie. Det gjorde Halvor også, etter en hektisk julesesong på Latter. Thailand hørtes ut som en god idé. To single komikere på tur til smilets land – hva kunne gå galt? Første kveld ute havnet vi som seg hør og bør i Kao Sahn Road, et oppsamlingsdepot for backpackere og turister som vil se hvor backpackere henger. Altså utgjør turister den største andelen, utover dette 3762 slitsomme gateselgere som insisterer på at man trenger broderte armbånd med «Dick My Sick» og «I fuck midget», skorpion på pinne, nips og rare hatter. Samt utestedene som konkurrerer om å spille høyest musikk for å tiltrekke seg turistene som er her for å se på backpackere som ikke orker å være der pga alle turistene. Men det er gøy, og man ender som regel opp med et promillenivå som senker vurderingsevnen betraktelig. Etter et raust antall drinker fra rullende gatebar har Halvors hjerneceller lagt på røret, og han sier: «Vi skulle ikke tatt ei lita tatovering, da» mens han peker på et studio rett over gaten. En forferdelig dum idé, som jeg først prøver å avfeie – men etter ca to minutters betenkningstid blir med på. En liten tatovering. Hvor farlig er det, liksom. Men hva? Vi finner motivet på min mobil, en P som krysser en M. Det er irsk og betyr «Pogue Mahone» – fritt oversatt: Kyss meg bak. Akkurat da føltes det alldeles riktig å tatovere dette på armen. Med hjernekapasiteten til en struts går vi altså for denne. Samme motiv på begge to. For intet er vel vakrere enn når to menn tar vennskapstatovering?

Fresh ink. Fint utført. God stemning. God aften.

Fresh ink. Fint utført. God stemning enn så lenge. God aften.

En time senere har vi begge motivet på armen, og festen slutter ikke der. Vi blir til det stenger, og det gjør det vel egentlig aldri i Bangkok. Jeg aner ikke hvor mye klokken kan ha vært, men Halvor insisterer på at vi skulle ta Tuk-Tuk til hotellet. Ikke i ville helvete. Jeg vil ikke ende opp i rullestol. Eller bli roadkill, turistragú, farangmos. Det tar ham ca ett minutt å overbevise meg hardnakket nekting til tross, og vips, så sitter vi i en Tuk-Tuk. Bare noen hundre meter avgårde er jeg sikker på at min siste time er kommet. Sjåføren kjører på rødt lys, krenger i svingene og holder en gjennomsnittshastighet på 80 km/t. Jeg skriker hele veien hjem. Halvor ler og røyker sigg. Jeg tror unge herr Johansson har et ønske om å dø noen ganger.

Som nevnt, skal man tatovere seg på ferie – legg det til den siste dagen. Med tanke på at man skal holde nyanskaffelsen ren, innsmurt og steril. Og i alle fall ikke eksponert for sollys. Både Halvor og jeg har nok blekk på kroppen til å vite at man slettes ikke hopper i et svømmebasseng dagen etter. Det var akkurat det vi gjorde. Passe fnisete summerte vi opp gårsdagens bragd, med fylleangst for en Tuk Tuk-tur jeg fremdeles mener kunne tatt livet av oss begge, og en tatovering jeg ikke hadde planlagt. Til tatoveringsstudioets forsvar: De brukte engangsnåler og var seriøse. Halvor og jeg derimot var ikke det.

To dager etter dro vi videre til Koh Samui, og tatoveringene oppførte seg nogenlunde normalt. Litt mer rødt og betent enn vanlig, men vi tenkte at dette går bra. Det gjorde det ikke. Paranoiaen snek seg sakte inn etterhvert som det ble mer betent, og jeg pløyet nettsider om mislykkede tatoveringer i utlandet.

Kunstverkets utvikling – dag for dag.

Jeg leste en artikkel hvor det sto «A bad tattoo can actually kill you» mens jeg studerte krateret nærmere og slo fast at det piplet grønt ut av såret. Dett var dett. Jeg vil ikke dø eller amputere armen, sa jeg bestemt og dro avgårde. En halvtime etter kom Halvor også. Vi lå på hver vår sykehusseng mens sykepleierne trippet rundt oss og småfniste av at vi hadde samme, elendige og svært infiserte tatovering på armen. «You have same» sa en av de. Yes, svarte jeg. «But why?». Because we´re idiots, sa jeg. Etter å ha blitt skrapet, desinfisert, smurt inn og plastret sammen tok vi taxi tilbake til hotellet med matchende bandasjer. Samme prosedyre dagen etter. En behandling som kostet Satan – reiseforsikring dekker jo ikke dårskap og total mangel på fornuft. Halvor scoret for øvrig et par ekstrapoeng ved å pådra seg magesjau i tillegg til et ikke så veldig beskjedent kompress på armen.

Skandalen er komplett. Dobbel kompress.

Skandalen er komplett. Dobbel kompress.

Vi lander i Oslo noen dager etter, og jeg legger meg til å sove med én gang jeg kommer hjem for å riste av meg jetlag. Mens jeg sover ringer telefonen, et nummer fra Thailand. Jeg sjekker opp nummeret i ørska, og det var sykehuset. Panikk. Skråsikker på at de har funnet noe mer etter prøvene. Hepatitt? Blodforgiftning? HIV? Jeg ringer tilbake, og etter en halvtime med misforståelser og dårlig engelsk får jeg endelig tak i sykepleieren som ringte, som sa «Are you coming for appointment today, sir?» No, no. I am home in Norway. Thank you. Goodbye. Herregud.

Samme dag, når hvilepulsen var tilbake, snakket jeg med en backpacker på nettet som har bosatt seg i landet, hun kunne fortelle at vi hadde pådratt oss et hedersmerke. «The Bangkok Mark» kalte hun det, og forklarte at man har ikke vært ordentlig på tur til byen uten å ha pådratt seg et permanent arr, en skade, tatovering, pigmentfeil etter solforbrenning eller en kjønnsykdom. I ettertid har vi ledd mye av hele greia, og enn hvor herpet den ser ut nå vil jeg aldri ta den bort. Jeg har mitt hedersmerke på kroppen – for livet. The Bangkok Mark.

Tatoveringen i dag. Jeg våger å kalle den "rustik".

Tatoveringen i dag. Jeg våger å kalle den «rustik».

IMG_9441

Christer Torjussen anmelder Sandane Lufthavn Anda

IMG_9441

Jeg har tøyset mye med at man snarere treffer Sandane Lufthavn enn å lande når manreiser dit med fly. At det kan føles ut som man bråbremser i noens innkjørsel.  Men Anda er så mye mer enn en kort flystripe!

Jeg har to timer å slå ihjel på flyplassen. Jeg kunne valgt å tilbringe tiden i idylliske Nordfjordeid, men var fysen på å komme meg hit så fort som mulig. Kanskje var det en noe forhastet beslutning, da alt var stengt da jeg kom. På det særdeles spartanske og ubetjente leiebilkontoret var det heller ingen å se. Men en knapp time etter kommer to uniformerte herrer ut av en dør og åpner sikkerhetskontrollen, og jeg slipper inn i terminalen med alle dets fasiliteter. Endelig!

Sikkerhetskontrollen går greit, og nå ønsker jeg et komfortabelt sted å sitte i Anda Lounge. Til alt hell er det satt ut sofagrupper siden sist. Og merk deg at lesehester vil finne seg godt tilrette: Biblioteket består av hele 4 bøker, fortrinnsvis for barn – eller den lekne voksne som vil finne Willy eller fordype seg i viten om jorda og verdensrommet. Skulle du være småsulten finnes et begrenset utvalg sjokolade, snacks og drikke – men også fersk grønnsakssuppe rett fra automat. Hva er vel bedre enn litt rett-i-koppen før en turbulent flytur? Jeg trykker «like»!

Alt er rolig og bedagelig, til en av de ansatte i Avinor plutselig annonserer at flyet som skal ta meg tilbake til Oslo bare har «en slot på 6 minutter» til å fylle kabinen, ellers må flyet bli stående i verste fall opp til flere timer. Dramatisk og spennende for oss som gjerne vil være gift noen år til og komme seg til ønsket destinasjon i tide. Men mine medpassasjerer og jeg er effektive, og kort tid etter er vi oppe i lufta.

Pluss: Gratis wifi, sofagrupper, grønnsakssuppe, røykeskur, spennende minutter før avgang

Minus: Dårlig uteservering, savner mer Anda-tematikk i form av badegakk eller annen utsmykning

Terningkast 5

IMG_9466

Stille før stormen, litt for tidlig ute.

IMG_9478

Perfekt før en turbulent flytur!

IMG_9477

Er det en radar? Er det kunst? Neida, det er en vifte!

IMG_9472

Godt utvalg for den leselystne.

IMG_9475

Kunstutsmykning: Mann legger pinne på avis i skogen.

IMG_9467

Er det en bussholdeplass? Nei, det er et skur for de som liker tobakk.

IMG_9465

Bilutleiekontoret (ubetjent for øyeblikket) i skjønn forening med kaffeautomat og toalett. Alt du trenger på ett sted.

IMG_9476

Lounge med fargefjernsyn.

IMG_9463

Forflytningshemma dit, Leigebil hit.

IMG_9468

Sittegrupper med potensiale – men uteservering manglet.

livlig

Christer Torjussen anmelder downtown Bardufoss

livlig
Bardufoss sentrum ligger i Målselv kommune i Troms. Noen insisterer på at det faktisk heter Andselv (hvilket det også gjør) men her vil jeg heller fokusere på det pulserende bylivet og de mange tilbudene du kan boltre deg i når du besøker Bardufoss Rock City, med sitt yrende folkeliv og Domus-skiltet som ruver stolt over bykjernen.

Det første som møter deg er gågata med et mangfoldig tilbud for shoppingentusiaster, matglade og moteløver på jakt etter spennende inntrykk fra hele verden. For midt mellom EuroSko og Synsam ligger et aldri så lite stykke Thailand: Mama Ju serverer de lifligste retter fra smilets hjemland – men ikke spør Mama om hun har taco eller pizza, det er ikke morsomt. For denslags finner du rett borti gata – på Milano pizza og kebab. Min anbefaling går riktignok til Pizzakjellern litt lenger sør i byen (10 meter for å være nøyaktig) som er obligatorisk hvis du nå engang besøker Målselvs Manhattan. Fun fact: Ryktene skal ha det til at en militærbase i Kosovo fikk fløyet ned pizza fra kjeller’n fordi den er så forbasket god.

Mote er like viktig som mat  – desverre er Lille Paris/Hennes moter stengt pga vannlekkasje for tiden. Men skulle behovet for urban klesstil melde seg har du Bardufoss Torgsenter. Der finner du også kaffebar, sportsbutikk, interiør og frisør. Men pass nå på å ikke gå deg vill blant tilbudene inne på senteret. Det kan også virke som Bardufossingene ser dårligere og er mer opptatt av frisyren sin enn landet for øvrig, overraskende nok ligger det intet mindre enn to brillebutikker og frisører på under 100 meters avstand. Om folk foretrekker Embla eller Flashy rakk jeg ikke å kartlegge før turen gikk sørover igjen. Og visste du at det tilbys personlig tilpasning av hagle med prøveskyting helt sør for sentrum? Sånt no hakke vi i by’n!

I helgene er det utelivet som gjelder, da holder Arctic Club åpent – et populært oppsamlingsdepot for militærpersonell og sterk overvekt av menn. Sist jeg var på besøk var det visstnok underholdning av den frekke sorten på stedet, men nå virket det stille. Beleilig nok ligger Bardufoss Hotell rett i nærheten, så skulle du gå på en snurr i de sene nattetimer er en seng kun 15 meter unna dansegulvet.

Pluss: Oversiktelig, imøtekommende lokalbefolkning, thaimat, personlig tilpasning av hagle

Minus: Stengt moteforretning, intet casino

Terningkast: Sterk 4

domus

Til tross for at Domus ble nedlagt på nittitallet står varemerket sterkt i Bardufoss.

mamaju

Et lite stykke Thailand – midt i Troms!

lilleparis

Lille Paris i store Bardufoss, desverre stengt.

milano

På Milano får du en smak av kontinentet.

senter

Mote, pynt, kaffe og frisør. Alt du trenger under ett tak.

flashy

Doven på håret? Du vet hvor du skal.

hagle

Service skal være personlig. Det liker vi. Prøveskyting også.

arctic

Arctic Club – for deg som liker å vrikke på hofta.

amoosing

Toosen takk for maten, Bardufoss Hotell!

kjellern

Du kan ikke reise til Bardufoss uten å besøke Pizzakjeller’n!

skur

Tradisjonelt busskur med raff benk

førde8

Christer Torjussen anmelder Førde Lufthamn

førde8
Du trodde kanskje Førde Lufthamn Bringeland var en stusselig affære? Tro om igjen.
Vi ankommer terminalen en solfylt søndag formiddag, spente som trommeskinn på hva flyplassen har å tilby oss når man skal flotte seg med en aldri så liten flytur med Widerøe. Det første man bør legge merke til i innsjekkingen er to flagg.  På paradeplass over døren merket kun ansatte vaier både det Norske og det Amerikanske flagget side om side. For hold deg fast – Førde er nemlig vennskapsby med selveste La Crosse i Wisconsin, USA!
Et positivt og tverrkulturelt fun fact for alle til- og frareisene. Men legg også merke til det oversiktelige skiltet utenfor inngangen, hvor du lett kan finne både elbil, leigebil, rørslehemma og andre fremkomstmiddel du trenger til og fra flyplassen.

Selve sikkerhetskontrollen går oppsiktsvekkende tregt, til tross for at vi er få reisende denne dagen. Men med unntak av en «tilfeldig sikkerhetskontroll» av min medpassasjer Halvor Johansson, går det ikke lenge før vi er gjennom og klare til å utforske flyplassens fasiliteter. Det første som møter oss er tre rikholdige skap med alskens snacks og drikke man måtte trenge før en flyavgang. Pluss for valget av dekorativ fossefallsfront, dette gir en tropisk følelse i et kjølig inneklima. Men det er flere overraskelser: Rundt hjørnet står et spennende glassmonter, med alle nærliggende kommunevåpnene stolt representert med flotte vimpler. Og de er her alle fire: Gaular, Fjaler, Høyanger og Balestrand. Veggene ellers er dekorert med bilder av fly, relevant da vi befinner oss på en flyplass. Marianne Aulies klovnebilder glimrer til alt hell med sitt fravær. Verdt å få med seg er plaketten til Royal New Zealand Air Force, på den står det Whakatangata Kia Kaha som betyr at du bør ta deg sammen og være sterk på Maori. Motiverende ord før man går ombord!

Interiøret er ellers er semikomfortabelt, man kan fort få assosiasjoner til et klasseromsinventar. Men det enkle er jo som kjent ofte det beste. Fordelaktig nok er det satt opp skillevegg midt i lokalet, og vips – så kan rommet forandres til både ventehall og chambre separée for den/de som måtte ønske det. Lukkes veggen fremstår terminalen som enda mer intim enn den allerede er. Jeg rakk desverre ikke å testet ut toalett og wifi, men observerte opp til flere med bærbar datamaskin som så ut til å være på World Wide Web – så det fungerer mest sannsynlig. Det samme med klosettene, da jeg klart og tydelig hørte noen trekke ned etter seg etter ærend.

Minus: Treg sikkerhetskontroll, litt vonde stoler
Pluss: Chambre Separée, fossefall, lett tilgang til Rørslehemma

førde5Førde og Amerika, side om side

førde10Amerikanerne liker å si at Förde er søsteren til La Crosse.

førde2Godt utvalg forfriskninger og snacks for deg som ikke sliter med diabetes

førde6Fire kommuner, sterkt representert i monterglass m/ ur

førde3Om du likte spisesalen i forsvaret, vil du elske Førde Lufthamn!

førde7Praktiske skyvedører forvandler terminalen til en intim opplevelse

førde4En av flere fremmedspråklige plaketter

førde1Flyfoto i ramme. Dette bildet ble tatt 26. august 1989.